En sommer med lite klatreaktivitet fikk et skikkelig oppsving med en tur opp vestveggen lørdag 15. aug.
Den tidvis vanskelige kombinasjon av vær, partner, tid og mulighet løste seg på en formidabel måte. Jo fikk et par dagers varsel, satte husbygging på pause og kom kjørende fra Nordmøre fredagskveld.
 |
Vestveggen
|
Vi knytte oss inn i tau et stykke ut i det som står som 2. tl. i føreren.
 |
2. tl.
|
Jeg ledet opp til starten på 6`er risset og satt stand. Jo kom opp og vi fant ut jeg skulle fortsette. Flott jamming og velsikret, lite taudrag inviterte til å fortsette gjennom 6- sekvensen. Satte stand høyt i 5`er diederet (4. tl. i føreren).
 |
Flott klatring på 3. og 4. tl.
|
Jo gikk rett på og klatret 6+ cruxet elegant. En kort, men intens og bratt sekvens. Han fortsatte opp og satte stand under taket etter 5. tl. i føreren. Dermed klatret vi 3.-5. tl. i to taulengder, noe som fungerte bra for oss. Vi klatret med en sekk og som 2`er dro jeg i en sikring på cruxet.
 |
Jo cruiser 6+ sekvensen på 5 tl.
|
 |
| Jeg følger på vei ut av 6+ cruxet. Bak oss var to andre taulag i gang med samme rute. Tror ikke det er vanlig med tre taulag opp Vestveggen på samme dag. |
Jeg ledet neste tl. opp til stand under 7- diederet.
 |
Jo følger på 6. tl.
|
Siden vår taktikk baserte seg på motivasjon og dagsform heller enn blokk og veksel led fikk jeg gleden av neste lengde også. Ut fra stand over et sva, så står du under diederet som er cruxet. Det var greit å få satt en kile oppe i diederet, men å finne ut av sekvensen var litt mer utfordrende. Var opp og fomlet litt et par ganger før jeg skjønte hva som måtte gjøres. Gikk på og kom greit inn i diedert, fikk satt en liten kile og fortsatte oppover med en god del pusting og stønning. Etter diedertet kommer et 6- riss som var tungt, men kort. Satte stand på svahylla, tok av skoene og la sokkene i sekken. Jo fikk litt utfordring med sekken i diederet og måtte dra i en sikring for å komme seg i posisjon.
 |
| Under 7- diederet på 7. tl. |
Siden jeg skulle rekke legging i familieteltleiren opp på Sognefjellet (og vi var litt slitne) bestemte vi oss for utstegsvarienten. Jo ledet denne lengda og dro den helt til renna som går opp til toppen av svaene. Her knytte vi oss ut og gikk tilbake til Turtagrø.
Ruta kan anbefales, vi opplevde den som velsikret og trivelig. Vi hadde en noe pragmatisk tilnærming til taktikk, men det fungerte for oss. Vi var godt fornøyde med å lede alt i fri og hadde en flott dag i Hurrungane (som veldig, veldig mange andre denne dagen).
