Etter en liten dugnadsinnsats i buldreveggen til Sogndal Klatreklubb satt Jossi og Siggy seg i bilen og feis over Fjellet til den andre siden. Til den delen av Fjellet som blir kalt "Ymisfjellmassivet" i Jotunheimenføreren. Vi følte oss langt hjemmefra, stakk nesa ut av døra og lusket avgårde mot Veslepiggen.
Morgenstund har gull i munn blir det sagt - for vår del var det mest kaffe i munn.
Snø til ankelen, snø til kneet, snø til ankelen, snø til hofta, snø under sålen.
Vi ble kjørt forbi av en scooter på vei inn. Jeg forsøkte meg med at det ikke var så pes siden det bare var oss der. Sigbjørn var ikke like raus. Etter litt så vi en prikk i horisonten. Vi ble enige om at han var en juksemaker.
Ved bruk av taulagsmetoden kan en ikke gå dit en selv vil.
"Hei! Jeg heter Jostein og er glad jeg meldte meg på denne fellesbreturen slik at jeg kan bli kjent med nye mennesker"
Krafse krafse skrap skrap. HeiÅHå, toppen skal vi nå!
HeiÅHå sin guide til veivalg i klatreveggen #1: Så lenge en klatrer opp klatrer en rett.
Et sekunds utsikt brent fast i minnebrikken.
HeiÅHå på Veslepiggen er vi nå!
Masse vann og drikke, bærer helten ikke.
