onsdag 1. februar 2017

Mannen


Måndag ettermiddag gjekk turen opp på Tindeklubhytta, med stillongs på. 


 Etter og ha sett den utrulege store mengden snø, som hadde kommi (nesten 10cm). Ville me ikkje gå Styggedalsryggen, som var planen. Eller meir riktig, me ville men tore ikkje. 

natt

mørgo

Bandet
På bandet møte me sola, gud, trump og uss sjølv. Ingen av dei greide å øydelega at det var fint. 

på veg ned i Midtmaradalen 

Her har nokon  andre ein
anna jobb å gjæra!

Her har nokon ein jobb å gjæra!



Endre brøyter
Endre tar av stegjern


Endre kikker 
Det var overraskeande bratt opp frå Midtmaradalen til Maridalesryggen. Me måtte ta av ski og på med stegjern, men det var ingen muslimer der. Takk for det Trump og Listhaug!
Endre klatrer



På toppen av Mannen
Therese Bertheau var den første kvinne som besteig Mannen.

Maradalsryggen

Maradalsskaret

Heim igjen


Ned igjen

Bandet igjen

lørdag 28. januar 2017

RingsdaenLovskarDyrhaugsryggen

Mini sydenferie i Hurrungane i januar er ikkje hverdagskost. Null grader på 2000m, kvalifiserer til syden. Ferien gjekk innover Ringsdalen på fast og fin snø med innslag av litt is. 




Ringsskar byde på vindstile god utsikt, og lua måte av. Underlaget var fortsatt fast i fisken, med innslag av glatte parti.






Endre på god veg ned i Stølsmaridalen, før ferien går opp i Lovskar. Me måte bære skia frå Stølsmaridalen til Nordre Dyrhaugstind. 




For å komme trykk fordi Pinaklane tok me på tau og fant fram sikringane.
To tau lengder vart det før me følte oss trygge igjen.
Føre var alt frå veldig mjukt til hardt, nokon gongar var det tungt og gå først andre gongar greit.





Opp på Nestnørdre Midtmaradalstind vart det litt splitelse i gjengen, for berge ville lede. Det endte med at me gjekk kvar vår veg. 





Hær har ferien gått over på ein ny rygg, Dyrhaugsryggen. Bergersrenne går ned til venstre i bilde, forresten. Som alle kan sjå har lua kommi på, det må innrømast at den var god og ha inne mellom.





Etter kvart på Dyrhaugsryggen dukka det opp spor etter folk. og det var lett å gå. Vinden byra og blåse meir, så jakka blei tatt på. Eg bytta og hanskar.



tirsdag 17. januar 2017

Vestryggen på Skagastølsnebbet

Jostein Rønning Sanderud og Odd-Eivind Holo, juli 2016.


Få ting slår fine fjellturer og godt selskap. Omtrent som Michael Krohn kunne sagt det:
For når fingrene bli til gele er det ingenting i verden som kan måle seg med det.
For lykken er et badekar med lunkent vann og såpeskum.
Frihet og rettferdighet er at 
ikke alle klatrer sport.
Vi gikk vestryggen fra Skagadalen opp til Skagastølsnebbet og ned over Storen:

Vestryggen byr på fin klatring på relativt fast fjell. Fra Tindeklubhytta, gå inn Skagadalen til en markert rygg som leder til Skagastølsnebbet. Ruta går i sin helhet på denne ryggen. I begynnelsen følges høyre side av ryggen (2) til et naturlig drag opp på ryggen igjen under en markert hammer.  Hammeren klatres via flak i høyre kant opp til stor hylle. Hyllen traverseres mot venstre til standplass rundt hjørne  ca 30m, grad 3). Fra standplass videre ut på ryggen (2). Følg denne videre til topps (grad 2. enkelte opptak av grad 3 og 4). Retur via Nordre Skagastølstind, ned V-skardet eller avslutt med Skagastølsryggen.

Jeg lar bildene under tale for seg (han i grønt er Odd Eivind). Jeg hadde på blå jakke, men holdt meg litt i bakgrunnen.












torsdag 5. januar 2017

Eventyr-dalen (Hallingdal)


Svenkerud har mykje å by på tenke eg og Endre, og det viste seg å stemme. Ruta Eventyrland var måle og for ein rute. Utruleg artig mix og is klatring,i koselige omgivelser. Ingenting er som å toppe ut, under skoggrensa.  

For ei fin rute

Mest sansynleg verdens finaste dal

Første. tau.l. bryte kamp

Andre. tau.l artig 

Andre. tau.l 

Fjerde tau.l koslig

Femte tau.l delikat 

Svenkerud is og mix crag!